Andakt i Aftenbladet 4.mai, av Silje Trym Mathiassen

Andakt i Aftenbladet 4.mai, av Silje Trym Mathiassen

Hvil deg nå!

 

30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31 Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
    32 Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33 Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34 Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
    35 Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36 Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39 Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.

Markus 6, 30-44

 

I vår hørte jeg Anita Skorgan synge sangen ”Mil etter mil” på Lindmo på NRK, og det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Det er en sang jeg alltid har forbundet med Jahn Teigen og rare kostymer og er en sang jeg har ledd av. Men så kom Anita Skorgan og ga oss sin versjon av denne sangen. Etter å ha fortalt om sin dypeste livssmerte. Da skjedde det noe. Det var stort. Og den sangen handlet plutselig om oss alle. For sangen begynner slik: ”Hvil deg nå, du er sliten. Hvil din kropp før din kraft ebber ut.”

Det er jo det Jesus sier til disiplene her: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!»

Hvil deg nå, du er sliten. Thomas Sjødin har skrevet en herlig bok som heter: Mens du hviler. Den handler om verdien av å hvile. Når hviler du? Hvordan hviler du? Hva gir deg hvile? Hvorfor trenger vi hvile? Svaret på det siste spørsmålet er blant annet fordi livet noen ganger føles som å gå mil etter mil etter mil.

Jesus visste verdien av hvile. Verdien av å trekke seg tilbake til et øde sted. For å samle krefter. For det var store ting han hadde gjort forut. Og det var store ting han hadde i vente. Mette 5000 mennesker med fem brød og to fisker. Slik beviste han at alt blir mer når vi deler.

Hvor hviler du? Der er mange steder vi mennesker kan trekke oss tilbake og hvile oss: hjemme, på stillerom på kontoret, i kirker, i naturen. Her i Rogaland har vi et sted som er spesielt egnet til slik hvile. Utstein Pilegrimsgard tilbyr retreater, pilegrimsvandringer, åndelig veiledning og stillhetsarbeid i de vakreste naturomgivelser. I keltisk tradisjon kalles slike steder for ”thin places” ­– steder med et tydelig åndelig nærvær. I slutten av mai kommer dialogorganisasjonen Areopagos til Utstein Pilegrimsgard for å lede en retreat om nettopp stillhetsarbeid og våken hvile.

Kom og bli med meg til et sted der vi kan være alene og hvile oss litt.


Del denne artikkel på e-post